Innsamlingen

Brunt papir, i hovedsak bølge- og massivpapp, blir først og fremst brukt som transportemballasje. Det meste havner derfor i en butikk eller i andre deler av næringslivet.

Kassert brun papiremballasje

Etter at emballasjen er kassert, blir det betegnet som næringsavfall. Dette tar som regel butikkene og næringslivet hånd om selv, eller de har en avtale med en returpapirhandler om å hente dette.
Erfaringsmessig følger også noe av den brune papiremballasjen med forbrukerne hjem. Etter bruk blir dette betegnet som husholdningsavfall, og det er kommunene som har ansvaret for dette avfallet. Det praktiseres noe ulike innsamlingsordninger fra kommune til kommune, men det vanligste er at brunt papir (papp) blir samlet inn sammen med de andre fiberfraksjonene (aviser, blader og tidsskrifter, drikkekartong og emballasjekartong).

Videreforedling

Etter at den brune returfiberen er levert til en mottaksstasjon eller er hentet av en returpapirhandler fra husholdninger og næringsliv, blir det sortert og presset i store baller. Brun returfiber er en verdifull og etterspurt råvare og blir etter sortering solgt til en papirfabrikk, enten i Norge eller i utlandet.
Papirfabrikkene bruker dette som råstoff i produksjonen av nytt brunt papir, som igjen blir til ny emballasje. I enkelte tilfeller kan returfiberen være av en slik kvalitet at den ikke kan materialgjenvinnes, for eksempel sterkt forurenset. Dette utgjør et svært begrenset volum og blir som regel energiutnyttet.

Skogbruk og miljø

Det aller meste av fiberemballasjen vi benytter får et videre liv etter bruk, som råvare for ny emballasje. Sammen med ny cellulosefiber fra skogbruket, blir resirkulert papir omdannet til nytt papir og emballasje.
I Norge er gjenveksten av skog langt større enn avvirkningen, og frisk skog er den viktigste forbruker av CO2 fra luften. Et balansert skogbruk og gjenvinning av fiberprodukter er et svært viktig bidrag for miljøet.

Les mer om den miljøvennlige produksjonen av brun fiberemballasje under Bølgepapp